Jan Groth regnes som en ledende kunstner av sin generasjon i Skandinavia, med mange utstillinger i museer og institusjoner over hele verden. Groth har gjennom sin lange kunstneriske praksis eksklusivt og kontinuerlig utforsket forholdet mellom linjen og bildeplanet. Først og fremst i tegninger utført med fettstift på papir, men også i monumentale veggtepper som ble laget i samarbeid med hans tidligere partner, Benedikte Groth (1933-2015) i København. Siden slutten av 1980-tallet har han ført linjen inn i et tredimensjonalt rom med bronseskulpturer som spenner over den intime skalaen til tegningene, til det monumentale i flere offentlige arbeider. Groth vever bokstavelig talt sammen det umiddelbare med det gradvise; tegningen på papir er gjennom en svært arbeidskrevende prosess transkribert inn i teppestrukturen eller gjennom den omhyggelige manipuleringen av voks i hans modeller for bronseskulpturene. Hans kunstneriske uttrykk kan beskrives som behersket ekspresjonisme, med en dyp følsomhet der linjens tilsynelatende seismografiske opptak ser ut til å visualisere nyanser og energier registrert innenfra.
Jan Groth (f. 1938 i Stavanger) bor og arbeider i Oslo. Hans siste institusjonelle separatutstillinger inkluderer “Linear Tapestries”, Minneapolis Institute of Art i 2018 og Festspillutstillingen i 2017, Bergen Kunsthall. Hans verk er representert i samlingene til mange museer rundt om i verden, blant annet: The Museum of Modern Art, New York,
The Art Institute of Chicago, Louisiana Museum of Modern Art, Humlebæk, Danmark, The Tate Gallery, London, England, Musée National d´Art Moderne, Centre Georges Pompidou, Paris, Moderna Museet, Stockholm, Nasjonalmuseet, Oslo.
I Sandefjord Kunstforening presenterer Jan Groth en helt ny veggtegning, utført direkte på vegg i Kunstforeningens lokaler. Veggtegningen, som utføres med svarte fettstifter, åpner for en dialog både med arkitekturen, de øvrige verkene som presenteres og betrakteren. Groth viser også flere av de eldre gobelinene samt nyere bronseskulpturer. Streken er grunnlaget i alle verk Jan Groth produserer. – Jo tydeligere et motiv er, jo vanskeligere er det. Det handler om forenkling og oppladning, mener Groth. Målet er å få streken til å vibrere i spenningen mellom det hvite og det svarte. Streken har også en botanisk referanse. Den er organisk. Det handler om erfaring, sanselighet og plassering i en større helhet.
Juan Andrés Milanes Benito (f. 1978) har sin utdannelse fra National Academy of Fine Arts i Oslo, 2009. Han ble født i Isla de la Juventud, Cuba, og bor og arbeider i Oslo. Milanes Benitos arbeid er preget av hans sosiale, politiske og miljømessige kommentar. Han bruker en teknikk med presis avstøpning. En prosess som er en del av fortellingen om hans arbeid. Kopiering og imitasjon viser direkte til den menneskelige atferden som vi etterstreber for å være en del av det
sosiale miljøet. Hva er ekte og hva er ikke? Hva er sant og hva er usant? Å svare på slike spørsmål krever ærlig kommunikasjon, selve essensen av mellommenneskelige forhold. Feiltolking, usannheter og forfalskede produkter
kan ha katastrofale konsekvenser for menneskelige forhold, i politikk og i produktbruk. Juan Andrés Milanes Benito
behandler alle disse temaene i sitt arbeid.
I Sandefjord Kunstforening produserer Milanes Benito et stedspesifikt verk i lokalenes prosjektrom.
Meny