Roald Andersen d.y er en særegen tegner. De mykeste blyantene fyller små og store bøker med de villeste historier. Det er en tydelig linje i hans tegninger. En evne og vilje til å fortelle oss noe viktig. Ikke moraliserende, men med krav til betrakteren om å gå inn i noe ubehagelig og forstyrrende. Han vil gjerne møte oss der. De myke rissene er hans delikate invitasjon til å bli med bak speilet. Det er ikke ufarlig. Gjennom skulpturene dekonstrueres kjente objekter. De blir sanselige og hverdagslige. ”En skulptur begynner med en tegning. Når jeg er ferdig med skulpturen, tegner jeg som reaksjon på den erfaringen. Alt møtes på arket.” Utdrag fra intervju i Billedkunst nr 1, 2018.
I Marius Amdams tegninger er det feil og mangler, pennesplitten har gjerne brukket, tusjen for tykk eller tynn. Maleriene tegner han med strek rett fra malingstuben, gjerne opp mot verk som er knyttet til stedet. Amdam balanserer støtt mellom fortrolighet og ironi, det vulgære og det komiske, det illusoriske og det autentiske som er selve kunsten.
SAMMEN
Ӂr med samtaler, gjensidig respekt og
vennskap har ført oss frem til at vi må hakke og kakke og risse riste i
hverandres arbeid. Sammen og alene. I Sandefjord Kunstforening viser vi for
første gang resultater av dette i tegning, grafikk, maleri og skulptur. ”