Maiken Stene, «Det er mellom deg og utsikten»
Hanne Grieg Hermansen, «Solen i granskoven»
31. august – 30. september
Åpning 31. august kl 18:00
Maiken Stene arbeider med maleri i utvidet form; som installasjon, video, skulptur og tekst. Stene er interessert i det menneskeskapte og kulturbetingede landskapet, og studerer både hvordan vår forståelse av naturen er blitt definert av historiske omstendigheter og hvordan samfunnet forvalter naturen i dag. Stene bruker minner fra egenerfarte naturopplevelser som utgangspunkt for maleriene. ”Å male er en metode for å forstå verden bedre, et treningsapparat for øyet, for sanseapparatet, for orienteringsevnen og for evnen til å håndtere minner. Er det mulig å oversette en romlig opplevelse av natur til et todimensjonalt malerisk uttrykk; kan jeg formidle min erfaring av naturen til et publikum? Fins det en konsensus for hvordan vi som samfunn opplever naturen, og hvordan ser den i så fall ut?”
Hanne Grieg Hermansen arbeider med tegning primært basert på fotografi, der teknikken og tidsbruken er en viktig del av uttrykket. Tegning er for henne både en uttrykksform og en teknisk undersøkelse med egendefinerte regler. Misforholdet mellom tiden det har tatt for lyset å feste seg til filmen og blyanten å feste seg til arket er stort. Det ligger et paradoks i dette da intensjonen i stor grad er å eliminere synlige spor av prosessen. Formalt jobber hun hovedsakelig med rene blyanttegninger, samt mer skulpturelle tegnebaserte arbeider. Tematisk dreier arbeidene seg ofte om forholdet mellom mystikk og teknikk, der samspillet mellom lys og mørke står sentralt også i det formale
I henne seneste prosjekt Solen i Granskoven går hun i dialog med en serie solmalerier av den danske kunstneren Valdemar Schønheyder Møller (1864-1905). Schønheyder Møller var tidlig ute med å arbeide fotobasert og i en periode konsentrerte han seg om solen som motiv. Disse bildene etterstreber en slags fenomenologiske realisme i sine forsøk på å gjengi solen slik den faktisk fremstår for betrakteren, blendende med optiske forvrengninger som fargespill, refleksjoner og etterbilder. Da bildene er basert på fotografier fanger de også særegenheter ved fotografiet, slik som utbrenthet og lysspill i linsen. Slik kan Møller sies å forsøke å etterligne to apparater samtidig, øyet og kameraet, og å forsøke å gjengi begge apparatene like realistisk. Dette, å etterligne øyet og kameraet som henholdsvis synsapparat og teknologi, er nettopp også en av hoveddrivkreftene i Hermansens tegneprosjekt.