Hanne Tyrmi arbeider med skulpturelle uttrykk og teknikker, ofte kombinert med film, foto og tekst i større installasjoner. Hun har blant annet stilt ut på Henie Onstad Kunstsenter, Kunstnerforbundet, Vigelandsmuseet, Haugar Vestfold Kunstmuseum og Museu de Arte Moderna i Sao Paulo. Utstillingen «Paradigmas» ble vist i Sandefjord Kunstforening i 1996. Hun deltok også på en kollektivutstilling i 2010 i Sandefjord Kunstforening.
Høstens separatutstilling med Tyrmi har tittelen «The Double Me». Her viser hun skulpturer og installasjoner som er en videreføring av de formene som hun startet med allerede på slutten av 90-tallet.
En av linjene som løper gjennom Hanne Tyrmis kunstnerskap er kroppens tilstedeværelse – som hus, objekt og konkret funksjon. I Metaphors (første gang vist i 1999 på Trøndelag senter for samtidskunst i Trondheim) viste hun fram abstraksjoner av kroppens anatomi. Skalaen var standardisert fremfor å være realistisk; hvert element var like stort, uavhengig av organets egentlige størrelse. En nyre var fremstilt like stor som en ørliten knute bak øyeeplet. I så måte var dette møbler i kroppen, vesentlige fragmenter hvis funksjoner er vitale for vår eksistens og sansning. Som tittelen antyder var dette metaforer for kroppens ulike funksjoner, presentert systematisk og oppsplittet.
Det er noe essensielt med Hanne Tyrmis formspråk, det er ikke rom for noe overflødig. Denne usentimenale kjernen speiler seg i materialene og gjør at hennes tidlige arbeider ser minst like samtidige ut som dem hun jobber med i dag.
Tyrmi ser på materialer som sine verktøy; rett og slett brukbare blyanter. Dermed er ikke materialet som sådan det viktigste for henne. Like fullt er hennes kunstnerskap fullt av objekter som har en klinisk skarpskårenhet, ofte utført i stål, med en nærmest kirurgisk presisjon. …I dette møtet oppstår ofte en mild form for surrealitet, et menneskelig nærvær har sporet av og mistet sin egen kjerne. I dette kan man finne både smerte, skjørhet og et glimt av noe fandenivoldsk.
Utdrag fra Line Ulekleivs tekst i boka som ble publisert av forlaget SKIRA til utstillingen «The Lost Thing» på Haugar Vestfold Kunstmuseum i 2014.