Høsten 2017 gav kunstneren Thomas Kvams ut romanen Homo sacco. Her møter vi den unge filosofiprofessoren Sofie som bestemmer seg for å infiltrere Oslos kunstliv. Sofie treffer kurator og dekan Mr. K, kunstkritikeren Kjell og kunstneren og doktorgradsstipendiaten Scram. I Sandefjord Kunstforening presenterer Kvam en serie malerier, kulltegninger, foto og installasjon, der karakterer, scener og tematiske finter fra bokens univers går inn og ut av fiksjonen. En satirisk og dystopisk fremstilling av samtiden, med hovedfokus på kunstens evne til å gi oss nye perspektiver både på den selv og på samfunnet for øvrig. Utstillingen med utgangspunkt i boken Homo Sacco ble første gang vist høsten 2017 hos Blomqvist og QB Gallery i Oslo.
Thomas Kvams produksjon har de seneste årene vitnet om en sterk ambisjon om å avsløre skjulte mekanismer innen kultur og samfunn. Han har skapt et «falskt» kunstfaglig begrep (emo-konseptualisme) i samarbeid med kunstkritiker Kjetil Røed, skrevet en «kontroversiell» avhandling innen kunstnerisk utviklingsarbeid, og han har forsøkt å søke seg frem til ansiktene til amerikanske krigsforbrytere ved hjelp av ansiktsgjenkjennende programvare. Han har også vendt oppmerksomheten mot den norske litteraturhistoriens nasjonaltraume, tilfellet Knut Hamsun.
Kvams produksjon har dreid seg mye om hvilken mottagelse og distribusjon kunstnerens prosjekter vil få når de presenteres. Mottakelsen blir med andre ord en del av kunstverket og prosjektets helhet. Ikke i den forstand at medieoppmerksomhet i seg selv er et mål, men det blir en konsekvens av tematikken og arbeidet som både ligger bak og foran kunstverkene.
Kvams utstilling Homo Sacco kretser rundt den norske medieoffentlighetens skepsis mot billedkunstfeltet og kunstens egen tvil rundt hvorvidt kunst kan være reelt politisk slagkraftig. Kvam tegner opp historier som er eksplosivt og brutalt absurde og som går direkte inn i konkrete politiske og samfunnsmessige spørsmål. Resultatet er, både i bokform og utstillingsformat, et rom hvor man som publikummer utfordres til å reflektere over ens egne fastlåste forestillinger om hva kunsten kan brukes til å tenke.